hersitterjeg

Snikende svensker

2012-01-15T06:57:00.000-08:00

Da var Shaddow-hunter serien avsluttet - og jeg kaster meg ut i vårens titler.
Nå er jeg halveis inn i "Sirkelen" (som den skal hete på norsk). Denne boken er opprinnelig svensk, og gjorde brudulje på det svenske markedet i fjor. Og den blir utgitt på norsk allerede denne uken her!

Hollywood snuser på den også! Og den omtales som en blanding mellom "Twilight" og "Fucking Åmål"

Forlagets omtale:
En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De vet ikke hvordan de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve. En svensk småby blir åstedet for en kamp mellom det onde og gode. Sirkelen byr på nesten 500 sider med intens spenning, kjærlighet, magi, håpløse foreldre, lekser, død og vennskap. My So Called Life møter Buffy the Vampire Slayer i Twin Peaks.

Hva jeg syns:
Dette var deilig forfriskende. Hvor de får Twilight-sammenlikningen fra, skjønner jeg ikke. Det er da virkelig ingen ting i denne boken som i det heletatt kan minne om Twilight.
Stemningen er veldig "Fucking Åmål". Det har de rett i. Vi møter tenåringer som kjeder seg, i en småby i Sverige, hvor alle kjenner absolutt alle. Og seks jenter; nerden, punkern, det lubne mobbeofferet, anorektikeren, festens mittpunkt, og klassens prinsesse, blir vevet sammen i et sammensurium uten like. Mobber og mobbeoffer må jobbe sammen, ellers dør vi alle sammen.
Boken er enn så lenge krydret med vittige kommentarer, skarpe betraktninger, og en deilig uforutsigbarhet.
Jeg er neimen ikke sikker på at alle seks overlever denne boka, nei.

Boka er tøff i språket, og starter mitt i et "selvmord" (diskutabelt). Det deales dop, has sex og boken er på ingen måte uskyldig. Så dette er nok ikke en bok for konservative.
Nå gleder jeg meg masse til å lese avslutningen.
Det hører med til historien at jeg var såppass inni boka på fredag, at jeg glemte å gå av bussen...

Andre som har blogget om denne boken:
http://ungdomsbøker.no/bokkatalog/sirkelen
http://gronneskoger.blogspot.com/2012/01/bokanmeldelse-sirkelen-av-mats.html
http://ininasbokverden.blogspot.com/2012/01/bokomtale-sirkelen-av-mats-strandberg.html

Hoocked on a feeling

2011-12-29T00:44:00.000-08:00

Jepp... DA var det bare wn bok igjen i Skyggejeger-serien. Da er jeg ferdig med bok 2 og 3 på engelsk, og skal begynne på siste bok nå.
Det har vært mye å gjøre denne julen, og derfor lite tid til å lese. Men i går klarte jeg å lure til meg 4 timer med lesetid, mellom barn, mann og jobb. Og da fikk jeg endelig satt tennene i cliffhanger-en i bok 3.

Det blir en liten nedtur når denne serien er ferdig, kjenner jeg.
Man blir så godt kjent med karakterene i en serie. Man følger de så lenge, så man blir litt lei seg når de forsvinner ut av ens liv.

Nå er det snart på tide å runde av året - og glede seg til bøkene som kommer i det neste! :)
Mitt år startet med Jørgen Brekke - og hvilken deilig start det var! Og nå kommer han med ny bok allerede 2. januar :)

Jeg fant også Jørn Lier Horst i år - en måned før alle andre fant han.
Og det har vært et hyggelig bekjentskap. "Vinterstengt" kommer i pocket i løpet av de første månedene i 2012. Og han kommer med ny bok rundt påske. *glede seg*

Jussi Adler-Olsen kommer med en ny bok om Avdeling Q i februar.

Bare å brette opp armene!

Fortsatt god jul - og godt nytt år!

Demoniske aktiviteter

2011-11-30T11:45:00.000-08:00

Det er veldig deilig å kunne lese litt variert!
Etter MANGE kommentarer på missliterati.com ble jeg ganske nyskjerrig på en serie av Cassandra Clare som heter Skyggejegerne. Hun har nå skrevet ferdig den først planlagte serien sin på engelsk, nå på fire bøker. Og hun er igang med en precual til denne serien. De to første bøkene er ute på engelsk nå.
Denne høsten har Schibsted gitt ut den første av disse bøkene, i den orginale serien, på norsk!
Og de har døpt den "Demonenes by"

Forlagets omtale:Dette er første bok i den populære serien Skyggejegerne, en urban fantasy fra New York, med en kreativ blanding av spenning, romantikk og humor. Clary blir vitne til et mord på ungdomsklubben Pandemonium. Men når hun skal melde fra om drapet er liket borte. Morderne, som kaller seg Skyggejegerne, er usynlige for alle andre enn henne. Rett etter forsvinner moren til Clary. Hun blir angrepet av en demon og dradd inn i Skyggejegernes verden, hvor den vakre og farlige Jace står i sentrum. Hvorfor blir hun angrepet av demoner? Hvem er egentlig moren hennes? Og hvordan skal hun få henne tilbake? Clary lærer snart om en mystisk og farlig verden hun ikke ante eksisterte. Boken har ligget på New York Times' bestselgerliste i rundt et år

Mine tanker: Først så tenkte jeg på Buffy, the vampire slayer. Man kan nesten ikke unngå det. Begynnelsen var litt vel enkel. Den bærer preg av å være skrevet for et spesifikt ungdomspublikum. Men så retter det seg opp. VI inføres i en verden, hvor demoner, vampyrer og andre underverdensvesner bor side om siden med vanlige mennesker. Denne Clary har da demonjegerblod i årene, hun har en eldre bokorm av en mentor til å veilde seg, og hun får god hjelp av vennene sine. Igjen, litt Buffy.

Men det er overhode ingen ting å klage over det!

Etterhvert så sitter man fast i denne historien også. Den er actionfyllt og uforutsigbar. Og akkuratt passe avhengighetsskapende. Har tynt de siste 20 sidene av boka for å holde den lengst mulig, (har nemlig ikke tilgang til bok 2 før i morgen... ) og det sier vel sitt. Har planlagt å lese de tre resterende bøkene i serien på engelsk. Regner med at jeg vil trives enda bedre med originalspråket.

Det lukter film av denne...

Deilig

2011-11-13T12:42:00.000-08:00

Nå trengte jeg en krim, og valgte meg denne:

Slakteren, av Øystein Wiik

Forlagets omtale:

Tom Hartmann roter seg lett borti høyspente kriminelle miljøer. Nå reiser han til Sør-Frankrike, til sin venn Eddie Jones, som har en forretningsidé. Problemet er at Eddie også har liket av en vakker kvinne i bilen. Samtidig får Toms ekskone, politietterforskeren Cathrine Price, en drapssak på bordet da den fryktede kunstkritikeren Gerhard Elmings oppdelte kropp, montert inn i et kunstverk av plexiglass, blir levert til Galleri PL på Grünerløkka midt under en vernissage. "Slakteren" skildrer et dekadent kunstmiljø og er en internasjonal røverhistorie om dårskap og forfengelighet, grusomhet og hevn. Boken gnistrer av språklig overskudd, spenning, komiske situasjoner og overraskende vrier.

Hva jeg syns:

De fleste kjenner Øystein Wiik som en av Norges største stemmer. Dette tallentet har han med seg inn i den litterære verden. Debuten i fjor, med "Dødelig applaus", vakte oppmerksomhet og gav anerkjennelse. Vel fortjent!

Wiik skriver en kriminalroman med godt tempo, med karakterer med sjel og nyanser, og fra en verden han tydeligvis behersker. Språket bærer preg av forfatterens musikalitet, han toner ned og bygger opp hendelser ved hjelp av ordvalg og strategisk planlagte dialoger. Også er han så deilig freidig med å slenge rundt seg av musikkbegreper, henvisninger til opera, henvisninger til filosofer, og uoversatte strofer på engelsk og fransk. Wiik har tillit til at hans lesere sitter på mye av den kunnskapen og interessen som han har, og vil ikke fordumme leserne sine med forklaringer av ting som for ham er selvforklarende.

Han legger lisa høyt - og hopper høyere.

Denne koste jeg meg skikkelig med!

Ang hvilke bøker som anmeldes

2011-10-16T04:25:00.000-07:00

Pussig, men i løpet av den samme uken, har jeg fått to henvendelser som går på det samme.
Hvorfor i all verden er jeg så positiv om alle bøkene jeg anmelder?

Svaret er ganske enkelt. Jeg anmelder ikke bøker jeg ikke liker!
Hvis dere ser på listen med bøker jeg har lest hittil i år, vil dere se at ikke alle bøkene har fått en anmeldelse.
That's why.

Verden er full av fantastiske bøker som det er vel verdt å lese - og jeg vil heller bruke tiden min på det - enn å slakte bøker som ikke traff mine kriterier for en god bok. Og smaken er som baken.
Jeg vil heller bruke tiden på å fremheve de bøkene som virkelig gledet meg:)

Håper jeg ser fler av dere 26. oktober

God bok!

VELKOMMEN TIL LOKAL BOKFESTIVAL

2011-10-11T08:57:00.000-07:00

26.oktober arrangeres Akershus Bokfestival på Bekkestua Bibliotek.

Det kommer 4 store forlag for å pressantere gullkorn blandt høstens nyheter.
Og i år er temaet "oversatte perler"

Blandt de titlene jeg vet at skal få mye oppmerksomhet, er en av mine favoritter i år:
"Alle sjelers natt" av Deborah Harkness.

Juritzen er blandt forlagene, og kommer messt sansynlig med Cecilia Samartin sin siste.

Arrangementet er åpent for alle - og dørene åpnes kl 18:30

Dette er en godbit for alle litteraturinteresserte i nærmiljøet.
Alle omtalte bøker ligger for salg etter arrangementet.

VELKOMMEN!

Snart farsdag

2011-10-08T16:35:00.000-07:00

Og i den anledning vil jeg dele en liten morsomhet med dere. Dette er en barnebok for voksne, enn så lenge er den kun på engelsk, og tittelen er: "Go the f#ck to sleep"

Denne lille "perlen" av Adam Mambach er den perfekte gave til alle slitne småbarnsforeldre med sans for humor. Hvis du ikke kjenner deg igjen i dette - juger du. Alle versene begynner så vakkert, og avslutter med setningen " go the f#ck to sleep". I det siste verset har endelig barnet sovnet, og man kan finne frem filmen, putte popcorn i mikroen og unne seg litt voksentid. Så våkner barnet av mikroovnen,og det er på'n igjen.

Nå er den ute på norsk. "Sov, for h#lvete" heter den. Og i Loes oversettelse. Syns allikevel at orginalen ivaretar humoren best.

God bok

Engleaktig

2011-10-03T10:48:00.000-07:00

Tittel: Snøbarnet
Forfatter: Eowyn Ivey
Forlagets omtale:
ALASKA 1920.
Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

Hva jeg syns:

Så ble man bergtatt igjen, da...
Mabel har visse likhetstrekk med Carol i "Arven" av Kathryn Webb. I den forstand at hun preges av en stor sorg, og at hun føler at hun ikke strekker til. Og at de er omtrent samtidige. Men når Caroline sitter i flotte selskaper i New York, før hun blir malplassert på prærien, finner Mabel sin plass i det snødekte Alaska.
Vinterens kulde og snøens tyngde blir selvstendige karakterer i romanen. Menneskene skildres med omhu, med gråsoner og det hele.
Mabel og Jack er fredelige mennesker, som har "rømt" fra Jacks familiegård, for å skape noe helt eget. Dette er en vakker bok om barnløshet, håp, tårer og selvstendighet. Jeg kan ikke i mitt bare liv forstå hvordan man skal klare å lage en lydbok av denne? Den må jo hviskes!

Når den første vintersnøen kommer - krabb opp i sofaen med pledd, en tekopp og denne.

Høstens første krim

2011-10-01T10:38:00.000-07:00

Tittel: Vinterstengt
Forfatter: Jørn Lier Horst

"Klassisk politikrim fra forfatter som kan faget [...] Jeg anbefaler alle som liker kriminalromaner å vie tid til Jørn Lier Horsts forfatterskap. Begynn gjerne med Vinterstengt."
Torbjørn Ekelund, Dagbladet

Hva jeg syns:

Det er så deilig å lese Horst sine bøker, fordi Horst skriver om en etterforskningsleder i politiet. Og hva er det Horst selv jobber som? Jo, som etterforskningsleder for politiet.

Ergo vet han hva han skriver om.

Plottet er enkelt. Som så mange andre hytter i Norge, blir hyttene på Stavern vinterstengt. Da en svert uheldig, nyskilt mann skal stenge sin hytte for vinteren, finner han den ranet. Og han bestemmer seg for å sjekke nabohyttene før han kontakter politiet. Og i nabohytta finner han et lik...

Dette er en kompleks krim, som gir leseren et godt innblikk i politiets arbeide. Og helten er en ærlig og hardtarbeidende politimann.

Enkelt og greit plankekjøring.

Dette er ikke den beste krimmen jeg har lest - han er ingen Theorin.

Men det er en grei tidtrøyte.

God bok

Lykkelig?

2011-09-06T13:07:00.000-07:00

Da var årets Anne B.Ragde under beltet også. Likte den mye bedre enn "Nattønsket" i alle fall.

Forlagets omtale: 1965: I den norske velferdsstaten er alt lagt til rette for glansfylte dager. Husmødrenes arbeid er blitt enklere, med innlagt vann, kjøleskap og vaskemaskiner, i effektive borettslag tilpasset en ny tid

Hva jeg syns:
I begynnnelsen ble det nesten litt russisk. Jeg fikk flash-back til mine dager som litteraturstudent ved UiO, med nesa begravd i Dostojevskij, og "jukselapp" med navnene på alle de 43 hovedpersonene... For det er mange personer i denne boken - og alle er like viktige. Vi følger alle som bor i en oppgang i Ungdommens Egen Heim i Trondheim. Alle leilighetene i alle 4 etasjene. Det er 8 familier, med mor og far og av og til et barn eller tre.
Og jeg måtte ha jukselapp:
1. etasje. Moe og Åsen
2. etasje Rudolf og Larsen
Og så videre.
I begynnelsen syns jeg at hun skrev mennene litt dårlig. De var underernærte på fysisk kontakt med sin kone alle som en, og alle nærte den samme fantasien om den struttende damen i 4.etasje, som gjorde husvasken naken. Men så kommer de til liv, og får farge, karakter og nykker. De, som konene deres. Del en er forvirrende men nødvendig.
I andre del av boken møter vi dørselgeren som tilbyr de sladrelystne naboene kikkehull i ytterdøren.
Men det utgjør en svært liten del av helheten.
Det som er spennede er betraktningene de gjør seg, refleskjoner rundt ting som i dag er dagligdags. Kontrasten til vårt eget liv. Samt at vi som lesere er de eneste allvitende, og vi ser ting som holder på å gå riktig så galt i dette borettslaget, og vi ser også folk som kan gripe inn, men som ikke har kunnskapen eller motet til det.
En intrikat bok, hvor alle sjeler til slutt flettes sammen, i det store oppgjøret mot rottene.
Vel vært å bruke noen dager på. Lettlest, morsom, av og til litt ekkel. Som om Lars Trier skulle ha filmet "Støv på hjernen"

Høst

2011-08-31T14:53:00.000-07:00

Da er årets 23. bok under beltet. Eller mer riktig, tilbake i hylla. Jeg blir ofte fristet til å dykke inn i nye forfatterskap - og leser gjerne debutanter. Og dette er en av årets:

Jan H. Nielsen "Høsten"

ISBN: 9788202363390

Målgruppe:

12 år +

Forlagets omtale:
Søstrene Nanna og Fride har i flere år levd i en bunker med faren, etter at en mystisk sykdom har rammet det meste av livet på jorden. En dag angripes faren av sykdommen, og jentene må forlate bunkeren og dra til byen de bodde i før, i håp om å finne medisin.

Høsten er først og fremst en bok om livet og kjærligheten, tross det dystre bakgrunnsteppet. En sterk og varm fortelling om mot og håp

Min mening: Når jeg leste bak på denne boken den første gangen minnet historien meg litt om "I am legend" eller spillet "Fallout". Verden har gått fullstendig av skaftet. Alt er dødt. Og de få menneskene som er i livet er redd for hverandre, redd for å bli smittet, redd for at andre skal vite hvor de er, så de kan stikke av med maten deres. Og det føles så ekte. Hvem vet om vi ikke ender opp i en slik situasjon en gang?
Jeg syns at karakterskildringene virker plausible. Selv om "Fugl" er litt drøy innimellom. Historien er svært direkte, og jeg kan se for meg denne som film. Denne boken sterkker seg utover målgruppen - og kan leses av alle.

Nå har jeg gitt meg i kast med Anne B. Ragde sin nye. Det var litt av en overgang...

En vidunderlig historie

2011-08-28T13:51:00.001-07:00

Jeg har hittil kun lest krim fra denne damen, så hvorfor ikke forsøke noe nytt?

I denne sannsynlige historien følger vi fem karaktere. Og alle disse forteller om omtrent de samme hendelesene, som foregår i den samme uken, med hverandre. Vi følger en mor og en datter, som sitter igjen i ensomheten etter en brå skillsmisse, og vi møter en selvmordskandidat med mer penger enn han vet hva han skal gjøre med.
Leseren skjønner etterhver at ikke alle selvoppfattelsene til de ulike karakterene er helt i tråd med virkeligheten, og de hadde alle kunnet hjelpe hverandre, dersom de snakket sammen.
Om den vanskelige medmenneskeligheten.
Denne boken er en litterær finurlighet. Den hadde vært et prakteksempel for analyse for nye litteraturvitenskapsstudenter. Flere litterære virkemidler, og mer kontroll over bruken av dem, skal en lete lenge etter. Alvtegen går på line, mellom å fortelle akkurat nok, til å fortelle så lite at man blir nysgjerrig. På denne måten foregår mesteparten av boken mellom linjene på teksten. Så selv om boken er fysisk liten, så er den mentalt stor.

Sigurd, Nidarosdomen og Haakon Sverreson

2011-08-28T13:50:00.001-07:00

Sigurd er bare fem år gammel da han blir tatt fra moren på Færøyene og brakt til Norge og birkebeinerkongen, Sverre. Han tjener som trell for kongesønnen Håkon. De to guttene blir venner og Sigurd knytter seg også til hirdmannen, Digre, som lærer dem opp i våpenbruk.
Slik begynner denne episke sagaen fra vår sagnomsuste vikingtid.
Kong Sverre, som er bestefar til den myteomspunnede Håkon Håkonson, er gift av politiske hensyn. Vedsiden av dette eksteskapets ekteføtte sønn, Håkon, har han kjærlighetsbarnet Sigurd. Og det er Sigurd sin saga vi følger.
Sigurd går fra å være fattig, eiendomsløs og nederst på rangstigen, til å få gård, et hjem, et navn og en slekt.
Bokens to første kapitler er litt pompøse, og kan virke lite gjennomarbeidet. Men dersom man holder ut dem - så tar boken seg voldsomt opp, og blir ganske interessant.
Oppfølgeren kommer allerede til høsten!

Alle sjelers natt

2011-08-28T13:49:00.000-07:00

Alle sjelers natt - av Deborah Harkness vippet meg fullstendig av pinnen. Det har nok vært et tomrom i livet mitt etter Twilight. Akkuratt det samme tomrommet som Harry Potter etterlot i 2007.
Jeg har lett for å falle for fantastikse historier, som det heter på fagspråket. Kom gjerne med magi og vakre steder. Jeg kunne gjerne ha bodd i Rivendell, eller The Borrow. MEN jeg er også mer kritisk til fantasy-historier enn jeg er til realistiske romaner. Verden må være komplett. Magien må ha en logisk årsak. Og forfattern må for all del ikke gjøre simpe tabber, som for eksempel å glemme at hovedpersonen deres kan fly, og dermed kunne ha flyktet på den måten... Det må være en logikk i magien.

Og det har Deborah Harkness forstått.

Jeg var lenge i villrede -. og syns at deler av historien hadde noe Stephenie Meyersk over seg. Men der Meyer dveller over tenåringers tankegang og familiært melodrama, lener Harkness seg på historien. Vi som har lest mer enn vi burde, som også har et fag eller to i historie, kan glede oss over sidesprang til viktige historiske begivenheter. Diana er heller ingen fortvilet tenåring, hun er en godt utdannet historieprofessor, i 30-åra, og hun er en heks. Muligens verdens mest begavede sådann.
Og Mathew Clairmont er 1500år, men hans fysiske tilstedeværelse er 37. Og det gjør godt for en småsliten småbarnsmor, som lenge har idealisert 17 år gamle Edvard Cullen.
I denne verden befinner det seg 4 raser: mennesker, hekser, vampyrer og demoner. Skapningene har opprettet et eget Konsil, for å bevare freden mellom dem, slik at menneskene ikke finner ut at de eksisterer. Denne freden hviler på skjøre søyler. En av disse er at det ikke er lov til å ha krysninger mellom skapningene. Og det viser seg å bli problematisk... I tillegg har Dianna, uvitende, kommet over et manuskript, som samtlige raser har lett etter siden tidenes morgen. I det manuskripete står det hvordan og hvorfor skapningene ble til. Heksene frykter at vampyrer eller demoner skal få tak i det, og motsatt.
Ballen ruller, og etterhver har vi 12 personer, allierte og fiender, som vi følger nøye med.
Boken (den første av tre) er på 634 sider. Og den kunne med fordel vært det dobbelte.
Jeg venter i lengsel på at bok 2 kommer ut! Når enn det mått være.

Smaragdatlaset

2011-08-28T13:48:00.000-07:00

Denne boken har jeg gledet meg til!
I mars kommenterte en kollega, som hadde lest det norske manuset til boken, at dette var den beste barneboken vedkommende hadde lest siden Harry Potter. Sånt liker vi å høre!!

Boken er den første i en kommende trilogi. Konseptet er som følger: i tidenes morgen kunne enhver trollmann og heks noe magi, alle var spesialister i sitt felt. Ingen kunne alt. Overlevering gikk muntlig, og enhver lærte opp sin etterfølger. Så ved et spesielt tidspunkt begynner en trollmann å samle inn all denne kunnskapen, til han tilslutt sitter med tre bind, som inneholder all verdens magi. Første bind er et smaragdgrønt tidsatlas.
Disse bøkene gjør en hver som besitter de til verdens mektigste menneske. De bør dermed ikke havne i feil hender. Trollmannen gjemmer derfor bøkene, og kaster en forhekselse over dem, som gjør at kun tre barn i fremtiden, tre myteomspunnede barn, kan finne de og bruke de.
Flere hundre år frem i tid møter vi 14 år gamle Kate, og hennes 11 år gamle lillebror Michale og 10 år gamle lillesøster Emma. De har flyttet fra barnehjem til barnehjem de siste 10 årene, siden moren forsvant. Til slutt havner de på et barnehjem hvor de er de eneste barna. De er faktisk de eneste barna i hele byen, på hele øya, hvor barnehjemmet til Doktor Plym ligger. Og i kjelleren der finner de en bok...
Boken omtaler hvordan barna i denne byen har forsvunnet, og hvordan Kate, Michael og Emma bruker tidsatlaset for å forsøke å redde barna, se igjen sine foreldre, og endre tidens gang.
Smaragdatlaset er krydret med gode karakterer. Barna tenker og oppfører seg som barn. De voksne har sterke personlighetstrekk, og både gode og dårlige sider, og forskjellige dialekter, alt etter hvor de kommer fra. I tillegg har vi dverger, hertuginner, ulere og monstre med vannskrekk. Alt i alt en god pakke.
Om boken fengslet meg like mye som Harry Potter og de vises sten? Nei. Men den er absolutt verdt å lese! Og jeg skal lese oppfølgerne også. Og denne appellerer nok også til et yngre publikum enn Harry Potter bøkene, tenker jeg :)

Sanctus

2011-08-28T13:47:00.000-07:00

Ettter Dan Brown sin suksess med DaVinci-koden, blir alle bøker med plot rundt kristendommens urikkelighet sammlinglignet med den. Jeg bare venter til avisene får snusen i denne!
Konspirasjonsteorier vil aldri være en mangelvare.
I byen Ruin i Tyrkia, står det et gammelt Citadell. Befolkningen i Ruin vet at det fremdeles lever munker i denne store steinbygningen. Men hele verden rammes av sjokk, da det en dag står en grønnkledd munk på toppen av Citadellet, utstrekt i korsets tegn, i et par timer, før han hopper utfor Citadellet, og ned til sin sikre død. Kappen munken er kledd i, tilsier at han tilhører en munkorden, som skulle vært utdødd for mange hundre år siden.
Citadellet bevokter et Sakramente, som kun få innviede vet hva er. Merkene på munkekroppen tilsier at munken hadde blitt innviet i denne hemligheten kort tid før sin død. Nå begynner kappløpet mellom politiet og Citadellet om å få tak i levningene etter munken. Og historien spinner oss inn i et nett nærmere og nærmere det forgjettede Sakramentet.
Veldig lenge fremstår denne boken som en ren krim. Ja, den inneholder munker og abbeder og en del rituelle selvskadere, men frem står først og fremst som en ren krim. Helt til de siste kapitlene. Og der snur boken sin egen verdesoppfattelse på hodet!
Boken bærer preg av at den er skrevet av en mann. Og at denne mannen er vant til å skrive for tv. Kapitlene er korte, konsise og med mye action. Det er lite plass til utenomsnakk og føleri. Dette er en action-pakke uten like. Og den finner nok snart veien til et filmlerret i nærheten av deg...

Krimlitteraturens år

2011-08-28T13:46:00.001-07:00

Jussi Adler-Olsen blir kalt danskenes svar på Jo Nesbø, GW Person ble lansert som Sveriges Jo Nesbø, rett etter at Stieg Larsson tydeligvis var ferdig med å være det samme. I USA blir nå Nesbø lansert som den nye Stieg Larsson. Vi skal heller ikke glemme Johan Theorin, Indridason, Christ Tvedt, eller Tom Egeland. Nordisk krim har blitt en besettelse i USA i år. Så moro!
Men hvorfor skal de alle være en ny/oppgradert versjon av hverandre? De er vel ikke mobiltelefoner heller??
I år er det store KRIM-året. Det har avisene fastslått som lengst. Jon Fosse og Tore Rem, og alle som forsøker å skrive en ny "Drageløperen" får bare vente. I år er det krim som gjelder. Og det er litt moro. Det er ikke så veldig lenge siden det ikke var sett på som spesielt stuerent å lese krim. Og se hva som skjer nå! Kriminallitteraturen har dominert litteraturens ansikt utad i år!
I et marked hvor det gis ut for mange bøker hvert år, (la oss være ærlige), så er det de med den unike stemmen som markerer seg. De som har en slik kontroll over egen skaperevne, og et unikt plott. Som leverer plausible karrakterer, med gråsoner og livserfaring. Det er de som pirrer oss, får oss til å glemme å gå av bussen fordi historien er for spennende.
Og disse gutta har altså klart å karre seg på toppen. Men hvorfor bare menn??
Unni Lindell skriver med den samme gløden, og leverer så det holder, hver gang. Men Norge går ikke mann av huse for å kjøpe neste bok det sekundet den er utgitt? Sverige har fler; Åsa Larson, Liza Marklund, og nykommer Camilla Läckberg. Men, disse har flest kvinnelige lesere, og selger derfor ikke like mange bøker, som om herrene også gikk av skaftet for å få neste historie.
Men til bake til Harry Hole. Jeg skal ikke røpe noe.Ikke en ting. Her er det bare å suge litteraturens nektar til seg - og håpe at vår deprimerte, alkoholiserte etterforsker får et positivt endelikt. Amen.

Sommerlesning

2011-08-28T13:45:00.000-07:00

Denne sommeren har jeg lest MASSE.
Og det er så deilig!! Hvem trenger fint vær, når man har en hel annen verden mellom to permer??
Disse har jeg kost meg med:

ARVEN - Katherine Webb
Herlig bok! Skikkelig sommerlektyre. Familiesaga, hvor du følger tre ledd i den samme familien parallelt.
Vi følger en ung, velstående pike fra New York, Caroline, som gifter seg med en Cowboy, og ender på prærien.
Vi er innom Carolines dater, Meridith, som gifter seg inn i de høyere klassene i England. Og Meridiths barnebarn og oldebarn, som nå arver gården, mot visse forpliktelser. Innimellom forsvinner det mennesker, og en del tragiske hendelser gjør livene deres til alt annet enn en dans på roser.
Det jeg likte med denne historien, er skildringene fra prærien i USA. Den tiden da menneskene la det uregjerlige landet under føttene sine, frykten for naturkreftene og indianerne. Nåtiden skildrer et hverdagsliv så tett opptil vårt eget, at historien på alle måter er plausibel. Den skilte storesøsteren bærer på en hemmelighet, som har gitt henne en alvorlig depresjon. Historien er flettet sammen av en god penn, og språket endrer seg i stil med epokene som skildres. Slutten er både opplagt - og uforustsigbar. (Det vil si, at jeg etter å ha lest de siste sidene tenkte å - selvfølgelig!, for så å gremmes for at jeg ikke plukket opp hintene før... )

KINAMANN- Jung Tjønn
Boken blir ikke utgitt før på tirsdag, så jeg kan ikke snakke i kortene. Men gled dere!
Boken omhandler den lille gutten fra Korea, som blir adoptert til Norge for å bli odelsgutt.

HALVGUDENE - Mari Moen Holsve
Denne er kategorisert som ungdomsbok/fantasy. Og jeg ELSKER den. Det er en fryd å lese teksten til 25 år gamel Moen Holsve. Og jeg GLEDER meg til eventuelt flere bøker fra denne spennende forfatteren. Dette er hennes 3 bok, og den viser en styrke etablerte forfattere kan misunne henne.
Holsve forteller om trillinger fra Nordstrand, som plutselig blir gjort klar over at de egentlig kommer fra en parallell verden, og at det nå er på tide at de vender tilbake for å hjelpe å ta tilbake freden i landet. Og at de har overnaturlige evner. Og at de tilfeldigvis er barna til en av gudene i den verdnen. Litt av en beskjed å få.
Fortellingen er faktisk troverdig. Trillingene skildres slik tenåringer er, følelsesutbrudd, besatt av musikk, språket, væremåten. Den parallelle verdnen minner om noe som burde vært forfattet av Snorre. Selv navnene høres nordiske ut. Konseptet er vel gjennomført - og det er ingen huller. Og den er deilig forfriskende uten vampyrer og varulver. Bare guder, altså. :)

AGINCOURT- Bernhard Corwell
Denne boken kommer ut på norsk ca 15.september. Den er allerede ute på engelsk, under tittelen Azincourt.
Mange kjenner Bernhard Corwell for sin serie om vikingenes kriger i England. Denne nye boken har ikke en viking i mils omkrets. Vi er i 1413, Kong Henrik av England mener at han er den rettmessige arvingen av den Franske tronen. Og han kjøper seg en styrke for å gå i land i Frankrike og ta til bake "det som er hans".
Vi følger Hook, en av kongens mest fryktede bueskytere, gjennom stridighetene. De aller fleste personene i denne boken har faktisk eksistert, de var med på de faktiske krigene som skjedde, og krigene hadde disse utfallene. Corwell gjør historien mer levende enn noen lærer noen gang har gjort. Og jeg har slukt hver side. For alle dere som sitter og ser på "I sverdets tid" på Tv2, som leser Ken Follet eller Iggulden. Dette er deres nye bestevenn.
Nå er bokhøsten rett rundt hjørnet - og det kommer maaaaaaaaaaaange godbiter i år!

Ungdomsgleder denne høsten

2011-08-28T13:43:00.001-07:00

Forlagets omtale: Midt i et stup stopper Lindas hjerte. Den mystiske Njål får det i gang igjen, men det viser seg at Linda er uhelbredelig syk. Hun må få et nytt hjerte i løpet av kort tid.

Utgivelsesdato: 22 september

Denne slukte jeg på to dager. Linda observerer så mye mer enn det foreldrene henens innser. Og denne Njål blir man virkelig ikke klok på.

Den siste magiker 2 : Belz og Ebub
Sigbjørn Mostue
Barn 10-12; Ungdom | Innbundet | Cappelen Damm | 1. utg. | 2011 | Bokmål | ISBN: 9788202360955
Forventet utgitt: 29.september
Denne gleder jeg meg til å lese. Jeg leste bok 1 i serien på et par dager i fjor. Sigbjørn Mostue er utdannet idehistoriker, og bruker kunnskapen sin på en fantastisk måte i denne serien. (Skal bli trilogi)
Jeg oppdaget Mostue da han skrev Alvetegnet-trilogien, hvor han blader god gammeldags norsk overtro med nåtidshendelser. Alle de mystiske karakterene er vesner vi kjenner; nøkken, draugen, nisser og troll.
I den nye trilogien føler vi Simen, som blir opplært av verdens siste magiker, som tilfeldigvis har gått i dekning på Kløfta. Simen lærer gammel idehistorie forklart som magihistorie. Alle de store tenkerne har jo selvfølgelig vært magikere. Og for en måte å lære på! Dette er det nærmeste vi kommer "Sofies verden". Og må jeg få innrømme, jeg syns Mostue er bedre enn Gaarder...

Mørke rom

2011-08-28T13:42:00.000-07:00

Gillian Flynn sin roman "Dark Places" har endelig kommet i norsk oversettelse. Merkelige boka. Og den utgjorde den 22.boka jeg har lest hittil i år.
Jeg syns at de første kapitlene var litt dårlig redigert. Men så tok det seg så til de grader opp.
Hovedpersonen er en ufordragelig, selvopptatt ung kvinne, fanget mellom egen fortid og sin egen tiltaksløshet. Som syvåring var hun vitne til at familien hennes ble myrdet, og storebroren ble satt i fengsel for ugjerningen. Inntil nå har hun levd på midler som ble sponset henne i medynk pga denne hendelsen. Men nå er det tomt for penger.
Hun begynner nå å grave i sannheten om hendelsene denne natten, for å selge historien til en "Kill club", som forhåpentlivis kan betale henne nok til å slippe å jobbe noen år til.

Hovedpersonen er asosial og til tider irriterende. Plottet er gjennomtenkt og utspekulert. Man følger også døgnene før drapene og frem til drapene fra morens og brorens perspektiv, hvilket skildrer samme hendelse fra fler vinkler- og gjør leseren allvitende. Ubehagelig allvitende.
Liten tue kan velte stort lass - små tilfeldigheter kan skape en katastrofe.
Les den - hvis du har mage til det.

Tolkien omigjen

2011-08-28T13:26:00.001-07:00

LOTR - Ringenes Herre - igjen

27.apr.2011 kl.08:57

Da var nok en påske over. Og som alltid leste jeg Ringenes Herre.
Det er en tradisjon jeg har med meg fra jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg begynner på skjærtorsdag, hvert år. Innså at det kanskje var vel optimistisk å bli ferdig på påskeaften i år, når jeg har en 2-åring løpende rundt. Men man må jo forsøke.

Å begynne å lese om hverdagslivet i The Shire føles alltid som å komme hjem.
Kjærkomne karakterer beveger seg fritt mellom sidene, og favorittsitater overlapper hverandre. Og jeg ender stort sett opp med å få et nytt, før jeg lukker sammen permene for i år.
Dette verket ble en gang i tiden redigert, og redigert igjen av Tolkien. Han var sjelden fornøyd med jobben hans utgivere hadde gjort med teksten. Ofte rettet de hans nøye utvalgte språk, hvilket er til stor irritasjon for en lingvistiker. Mannen hadde jo funnet opp flere språk, og laget de komplett med kasuser og verb-bøyninger. Hvert språk er tilpasset sin rase, også med ord og uttrykk som passert til tiden hvor språket hadde sin begynnelse. Da godtar man jo ikke at elvish rettes til elfish av forlaget. Og dvarves til dwarfs.
Hvorfor lese en tekst om igjen nårm man vet hvordan den slutter?
For å besøke sine venner så klart.
Jeg har aldri klart å bestemme meg om hvorvidt jeg trives best i The Shire, Rivendell eller hos Tom Bombadil. Men det er en sann glede å møte både hobbiter og alver igjen. Og en hvis konge i Dunedain-slekt, selvfølgelig.
Er det ikke rart, hvordan helten i verdens mest anerkjente fantasy-historie, ikke er noe annet enn en kortvokst modig mann, med store føtter og en svert lojal gartner?
Forundrer meg hver gang...

God bok :)

Oppstart på ny adresse

2011-08-28T13:17:00.000-07:00

Jeg har lenge vurdert å skaffe meg et annet sted å ha bokbloggen min - både fordi jeg har behov for å utvikle den - og fordi jeg av en eller annen (og veldig koselig) grunn har fått en del lesere. Og de har gitt meg beskjed om at det er enkelte elementer de savnet.
Og så fant jeg alt jeg trengte her ;) Å- så deilig.

Jeg ber om unnskyldning for at bloggen vil være litt "tynn" i begynnelsen, til jeg blir vant til ting - og får oppdatert ting slik jeg vil ha dem.

Jeg takker for alle som blir med meg over fra den gamle adressen, og ønsker nye lesere velkommen.

Mvh Camilla
Her sitter jeg :)